Hjemmesiden utvikles etterhvert som stikkordene lenkes opp

 

Ny valgordning og partimonogamister

Solon og kaptialisme

Går vi imot en ny autoritetsavhengighet?

12worldview.com


www.statendetermeg.no


Departementer
Hummer og kanari
Borgerlønn
Direkte demokrati
Politkk
Individualisme
Skolen
Kollektivt
Scenario
Stunt
Frittalende
Verdidebatt
Entreprenør

Mathematismus        
Phänomenalismus
Monadismus
Psychismus

 

 

 

tilbake til

v statendetermeg.no

statendetermeg.no


Det blir ingen månelanding,
men garantert at når det blir ned,
 så blir det ned.




Torger Jacobsen kunstner artist staten departementet måne farao

Det er ikke den minste tvil om at det blir et regjeringsskifte i september.
Det er et avtalt spill mellom politikerne og media, som i alt annet som skal opp på scenen. Journalister og partiledere liker  hverandre svært godt,  fordi det er det man lever av. Fra dengang revolverspørsmålene ble introdusert, har intimiteten bare vokst.
Iscenesettelsen er mere interessant enn hendelsen. En mediabombe har i likhet med andre bomber, evne til å tiltrekke penger og dermed næring.
Dessuten er Norge blitt så familiert, at det å ta ansvar, er ekvalent med å være god far. En landsfader forlater ikke sin post ved å gå av. Og den smarte opposisjonen nyter mediaoppmerksomheten sålenge den har noe å se frem til. Garantien er en kombinasjon av to ting. Det ene er all rikdommen som er vanskelig å få plassert i kulturlivet, det andre: rettferdighetsansen. I trå med 8 årsperioder, må en skifte.

Kulturlivet i Norge må ha penger, som kulturlivet generelt.
Kultur og idrett er stort sett det samme siden Nansen gikk på ski over Grønland. Etterhvert som det ble telefon, radio, Tv og nå levende digitale bilder,  er pixlene blitt mer virkelighet enn ånd. Det er spådd at rundt dette århundrets 40 - tall, 2045, vill robotten ha mye mer kraft og makt enn skarve menneske. Den praktiske darvinismen ved å ekperimentere inn kunstige stoffer i legemer, vil avle opp fremragende inteligenser uten selvreferanse.

Den mere våkne iaktager og sosialkompetente, vet at inkarnatfargen i menneskets hud, ja i ansiktet, stadig skifter. Istedet for å møte direkte face to face, har den korte perioden siden boktrykkerkunsten, blitt mere og mere å sende farlige papirfly.

Vi syntes den lederen som selv kjempet i strid var mere til kar, enn den som idag sender avgårde droner. Digitalisering har som all teknikk alle fordeler, som den kan ha katastrofale følger når folk ikke er på høyde med segselv og det skapte. Såvidt unngikk man 40 årene i forrige århundrede. Det er det fatale som er det betenklige og skjebnesvangre.

Tror man at man vil løse problemene ved å skifte scenebilde til blåblått eller turkis, vel så er man ved samme dualisme og dialektikk som de 5 x 8, eller 40 år, som Norge har stått på stedet hvil, politisk sett. Det er like autoritært og hiearkisk som under farao og dynastiene.

Skal myndighetene ha penger, bruker de De og Deres istedet for du og din. Slik er man høfflig. Den tilsynelatende flate strukturen og demokrati, er en gjennomført floskel, hvor autoriteten er okkult,  ja skjult.

Ja, jeg har ikke innlemret meg i partiorganisasjoner av to grunner. Det ene er at jeg ikke har oppfattet at jeg tilhører en bestemt klasse, som av den grund skulle ha noe å kjempe for. Det andre er at uansett parti, er det ingen som har forstått hva en stat er til for. Hadde man visst, hadde man eksempelvis gått foran og bestemt lover som logisk sett hadde bidratt til profilakse på mange områder.
 
Forbud mot å sitte med mobiltelefonen i hånden bak rattet, kunne ha kommet før mobiltelefonen. Hvor ofte får man ikke høre at ulykke først må skje før noe skal gjøres?

Jeg forakter dere fordi dere er så partiske, og fordi dere driver en form for skyggeboksing av politiske motstandere. Det er i løpet av 40 år ikke skjedd det grand innenfor nødvendig samferdsel, helse og saksbehandlingkotymer.

Overbyråkratiseringen er i likhet med finansbobler, bobler hvor ansvarlighet og innsikt tilsidesettes til gunst for sceneopptreden og retorikk. Roma er for øvrig gått under, og retorikkfryden er passé.

Jeg har respekt og beundring for politikere som står der uten sceneskrekk. Det er selvfølgelig paradoksalt at det får ikke skje i stortingsalen. Tiltross skjer det altså i nrk
. Landets tingplass ifra midten av 60 årene før Bjørn Wirkola hoppet, og en Brå brakk staven.

Sammenhengen mellom broilingen i både sport og politikk, har gitt meg andre ting å bygge verdier på. Jeg sier som Arnulf Øverland: Jeg tar sats og hopper over sportsidene. Det samme gjelder politkk som er kunstig iscenesatt.
Velstandsøkningen har fratatt tæl,  perspektiv og glemt at vi kunne vært langt bedre enn det kosmetisk rykte vi har.

Vi er ikke amerikanere og revolvermennesker. De skarve imigranter vi har, skulle fått oppleve det urnorske,  fremfor konform kapitalisme. Vår oppgave er ikke å støtte verdenspolitiet eller å drive storindustri, hente ut skattene i andre land. Vikingene hadde bedre moral enn den vi har idag.
 Halvparten av nordmenn ER emigrerte, og skal man drive buisnes som dem,  får man bare værsegod å emigrere. Komme så på besøk tilbake med gaver, som rike tanter og onkler eller fortapte sønner!

 I Norge har vi troll som ingen andre land, og ved å sprekke og temme dem, kunne verden kanskje ha sett annerledes ut. Det er ingen andre land som har troll! Her hjemme kunne vi bl.a fulgt grunnlovens bestemmelse om at folket skal styre landet.

Det gjør det ikke ved å bare å være tilskuere i et opplyst enevelde via nrk. Slik sett har partiene ødelagt alt. De var ikke engang tiltenkt i vår folkerettslige gangbare grunnlov. De gjorde statskupp.

Derfor hadde det det nå vært smart å gjøre et grep som ligger forut for
den dårlige vanen vi har drømt oss inn i, ved å skifte regjering hvert 8. år. De europeiske land som har ligget foran oss i kulturutvikling, har måttet koble inn teknokratiske overgangsregjeringer. Vi kunne gjøre  en vri.

 Idéologiene er døde og bare et påskudd for holde på makten. De rødgrønne er forlengst blåøyde. At sportsjornalistikken lager så mye støy, skyldes trusselen ifra den kalde krigen. Redselen for ikke å vinne kappløpet. Skal vi stå sammen eller skal 2/3 - samfunnet overta helt, og la resten gå til grunne?? Nyfattigdommen og skillet øker spesielt i Oslo og i andre småbyer. Scenepolitikerne kunne få andre roller og spille samlingsregjering!

Der politisk divergering foreligger, skyldes det saklig interesser.
Utenrikspolitikk er blitt inn,  fordi en vanlig Ap´er, kan komme seg opp og frem blandt dronninger og store gutter. Skit i Norge, leve Toten! Skit i Verden, leve sosialdemokratiet! Har den som virkelig har fått embede, også fått forstand? Og hvor dypt er lojaliteten til røttene? Peer Gynt lyver.

Eller er det bare at vi alle skal ri på bukk?? La oss heller satse på kjærringa mot strømmen. Christian Ringnæs har fått det for seg å skulle utbalansere Vigelandsanlegget, og bruker alle lobbykreftene på å en dårlig idé om "uskyldige" kvinner på forntidsminnestedet Ekebergåsen.

Det burde vært bedre å plassert det kvinnelige i dybden av en dal og ved rennende vann.  Klippe, klippe,- et godt bilde på det norske under høyvann? Ved lavvann, kommer kjærringa opp? I Groruddalen kunne de kvinnefiendlige og kvinnediskriminerede få se hun reise seg? Høyre i Oslo og de røde kameratene, lar slike dårlige idéer passere,  fordi dagens politikere ikke vet at skulpturer er bautaer, slik bautaer alltid har vært. Livgivende krefter for omgivelsene.
 
På høyeste nivå, burde man vite hvem som egentlig bestemmer. Det å plassere ansvar. Det er dårlige påfunn bare å forskyve det ved å nedsette komitéer. Det høres så fint ut. Jeg nekter å tro at sakene skal være så kompliserte, at man ikke kan skjære igjennom. De gordiske knutene her til lands syntes minimale, når landet går så det griner.
Gaia har gitt oss en sjanse.

Misbruker vi den, vil kanskje verdens nest rikeste land, miste en betydning som kunne komme hele menneskeheten til gode? Blir kapitalismen bare det eneste, har vi ingen stat, men bedrift.

Idéologiene er døde i partiene, eller de står i veien for bruk av politikk som verktøy. Det er bare kunstig å skifte mellom H og Ap som det er blitt gjordt lenge før Berlinmurens fall.

Kapitalismen går selvfølgelig gjennom kriser, men det fører ikke nødvedigvis til et idéalsamfunn ved å bedrive dialektikk. Jeg har møtt mange rare kommunister før et valg, som prøver å følge riktige pendellov. Den form for tankekonstruksjon fører bare til skuffelse.
Akkurat som en Peter og en Pavekirke som tror seg ha de beste hensikter. Vi bør og skal tale dem imot! Bør ikke Norge være  fri stat?

Mitt forslag er forløbig dette:
De grønne får statsrådspost i Miljøverndepartementet og forsvarsdepartementet, de konservative; Kunnskapsdepartementet, de liberale;  Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, og sosialistene får; Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet.
De øvrige blir delt gjennom folkets stemmegiving.

Der prosenten hjemmesittere, eller blanke stemmer oppgies, peker stortingspresident eller konge ut norske personligheter som ikke er medlem av partier som er kommet inn på stortinget.

Slik kan man droppe landsfaderaspiranter og istedet ha regjering med ordstyrer som skifter hvert halvår. Det er avgjørende å komme nærmere demokratiet slik det opprinnelig var tenkt. Å sitte for lenge, blir fort trøttenes, og tyrannen står på lur.

Dette er ingen bombe, men kunne kanskje være en foranledning, siden forbrødringen av politikerne syntes å være på topp etter at det smalt.
De politiske skillelinjene er som nevnt ikke lenger partiavhengige etter den kalde krigen, så fienden er ikke opplagt tilstede.

Så kunne man altså droppe statsminister. En haug med departementer kunne slåes sammen til 12 istedet for 19 eller 29 (-alt ettersom man ser det). Konsulenter og kunsulene kunne begrenses, eller iallefall få ryddige forhold å arbeide under.

12 er et meget greit og klassisk tall, og ikke uoverkommelig å kjenne navnet på alle som sitter på ministerposten til enhver tid.

Måtte vi bli befridd ifra en 8 års statsministerperiode ifra Hansabyen og tilhørende kapitalisme. Vi har fått nok av at vi er gode som bygger  det norske hus og attpå til skal lande på månen.

Lever vi eller lever vi ikke i et fritt og solidarisk samfunn med likeverd?

redigert 1.mars 2013



Torger Jacobsen kunstner artist staten maleri galleri utstilling fakkel
Fakkel 30x40cm








hjemmesidens tema temastuktur
analytisk
psykologisk <> fenomenalt
individualistisk

 

tilbake til

v statendetermeg.no

...............................................


 

Kontakt

 

 

Hjemmesider

WWW.TORGERJACOBSEN.NO

v statendetermeg.no

12Worldview.com

torgerfinnerdenannen.com

totning.com

Ta kontakt hvis du ønsker et nyhetsbrev ukentlig om oppdateringer på mine hjemmesider

Jeg blogger

Facebooksider

Torger Jacobsen
Filosofisk forum Oslo

 

 

Linksnarveier:

folkepedagogikk

 

Lenker på videvanke:

(lenker ut av hjemmesiden)

Kalender og tips for fremtidige arrangementer:

 

 

tilbake til

v statendetermeg.no