2. mai 2026
En likebetaling for lastebiler med personbiler gjennom bomringene vil minke driftskostnader, være mere miljøvennlig på sikt, og hindre inflasjon. Sp og MDG burde begge gå sammen om dette?
Mens Frp ser for seg amerikanere på bree motorfelt, ser AP for seg avgiftmål til staten i den generelle trafikkutviklingen. Andre partier vil trolig tenke at en likebetalingen er praktisk og fornuftig i drivstoffsituasjonen? Hvis ikke: hvilke argumenter skulle de i såfall ha?
Statens oppgave er ikke å strupe næringslivet og øke pengebingen, men å se til at overskuddsmidler flyter tilbake til den sektor hvor all innovasjon kommer ifra, nemlig kulturlivet; der nytenkning, skolevesen og mulighet for at mennesket kan leve godt og lenge (helsevesen) blir mulig. Det er der forskningen også er.
Staten har innrettet for mye byrokrati og fordyrende elementer, og vet tydeligvis ikke hva den vil i det store og hele. Makt- og demokratiutredning er ikke gjort siden 2003. Statens oppgave er ikke å være bedrift og å drive hushold. Den må kunne bestemme hva som er rett og galt og likebehandle, finne langt flere rettferdige og praktiske løsninger. Man kjøper ikke lastebiler og busser eller driver tungtrafikk fordi man vil råne eller råkjøre. Det er oss kunder som må betale når fraktkostnadene stiger. Ola Dunk alias staten har tenkt at lastebiler skal betale mer fordi de sliter mer på veinettet.
- mai 2026: Arbeidsutvanningen
Arbeid er privat, og er derfor privatsak.
Tåkefyrsten snakker på inn- og utpust som om jobb og arbeid er det samme. «Komme i arbeid, komme i jobb» (arbeidslinjen). Hånet og fornedringen av arbeideren har pågått lenge og trolig siden marxismen ble religion. Selv om dampmaskinen på 1700 tallet og derved det fysiske slavearbeidet skulle kunne overta slavedriften, har sjelen, ja arbeidsbegrepet blitt fratatt virkningen som det den private utfører, og hva privatisten har medvirket til. Det private er som alle nok ser, det motsatte av det offentlige. I denne motsetningen er altså det som virker (work) og det som er åpenbaring; idéer. Det er en type indre styrke som utgjør det kunstnerlige ved arbeidet, mens idéene fremstår som naturlig syn, visjon og tilsynekomst i det ytre.
Mye av feiltenkningen innenfor filosof består altfor ofte av falske eller feilaktige oppstillte motsetninger. I forhold til arbeidsbegrepet er eksempelvis klassekamptenkningen en avsporing. En arbeiderklassehelt kan gjerne være mislykket i proffesjon og få dårlig lønn, mens en rik kan sole seg i glansen. Begge har sjel, virker og er abeidere. Noen er arbeidsnarkomane. Hva vi ser av arbeidshykleriet i navnet og i gavnet er at partiet som pryder seg med det går nedenom og hjem. Arbeidslinjen blir nødt til å tape når arbeide blir sett på som noe som skal linjeres utenifra. Motsetning til linje eller styring er anarki, og ifølge ordtakene fører det til rabalder, krig og kaos.
De kollektive styrerne (politikerne) har ideologisert arbeiderene, diktert dem, og gjennom sine fyldige statsinnkrevinger satt seg på sin høye hest og skrytt tjenerne, butlerne og trælerne opp slik at de skulle få den ærefulle tittel å bli kalt arbeider. Skattefuten er ute og frir. De som var født for over 100 år siden visste tydelig forskjell på arbeid og jobb, noe som broilerne og de skammlige etterplapperne i partiprogrammene ødelegger og altså håner.
For nå å si det med Erik By. Politikerne er våre tjener ikke de som er herrer eller som styrer. Demokratiet blir ødelagt.
Å forstå og å godta hva arbeid eller privatisme er må vi kunne erkjenne menneskets dobbelte natur. Vi er skapt på to måter som samtidig er polære. Det ene er fødsel som er kroppslig og i samme sekund er dødelig. Du er dødelig ved å bli født. Det andre er det udødelige, ikke-dødelige. Arbeid og sjelen er det som virker og slik sett ren energiform. Energilovene dør ikke ut fordi energien fortsetter, og bryner seg med nye medier. En maler, en kunstner, arbeider ved å gni ut fargepigmenter og maleriet kan bestå lang tid etter ens død. Det kunstnerlige er kulturlivet forutsetter at vi overhodet har studie, kunst, artisteri kan puste dypt, fordypning.
Med det kan vi altså erkjenne at vi også er kunstige vesener til forskjell ifra å være naturlige. Eksempel skole og helsesektoren hører hjemme i både arbeidssektoren og i det private. Ikke kan vi leve lenger om vi ikke har helsesektor, ikke kan vi videreutvikle samfunnet om skole (fritid- schole) fikk ha sin basis i virkeligheten.
Vi må spørre oss om staten gjør en grunnleggende feil ved å tillate at kommunesystemet, kommuneideologien, kommunismen skal råde så mye over skole og helse slik det får?
Det er et snevert syn når bolsjevismen (flertallet) både ikke lenger stemmer og får linjere kulturlivet. Flertallet som er mer å se som jantelov ødelegger nå fremtiden, fordi innovasjon beror på arbeid som jo skulle være en grunnfestet rett og ikke en plikt. Det kunstnerlige er livsviktig i tilværelsen. Vi må ta dette radikalt opp og dermed få opp mangfoldet blant syvsoverne og forbundsidiotene.
Jeg pryder derfor dagen idag med å gjøre et skrivearbeid og viser til at samarbeid også kan foregå på et mentalt plan!
—
opp
Legg igjen en kommentar