Staten det er meg
Unnskyld meg, men her er det for mye rot !
Derfor har jeg påtatt meg å kommentere det kronglete omdømmet som staten Norge har pådratt seg med tiden. Forholdet mellom individet og staten har havnet på et lavnivå, som ikke bare kan fortsette i det «evindelige», uten at staten beveger seg til å bli virkelig allmenn med OFFENTLIG LIKHET? Til nå har det blitt en kamp mellom en viss planøkonomi og en forretningsmodell av å gjøre staten til en bedrift eller A/S Norge. Moralen mellom stat og individ er vankelmodig.
Dette er selvfølgelig en kritikk som ikke bare rommer norske forhold, men som vi må ta her og nå, siden vi kaller oss demokrati (folkestyre).
Vi hører her hva vår folkeopplyser og trubadur Erik Bye sa i sitt testament
Byråkratiet har lenge vært problem og man har trodd på at kunstig intelligens skal gjøre det lettere. Dessverre ser det ut til at det er blitt flere kokker og mere søl, og man retter baker for smed; — fortsatt! Fordi den kunstige intelligensenS mangler, ikke alltid er lett å oppdage, tror man at de gamle faste uttrykkene som assosieres til en fortid, ikke er gjeldende lenger. «Uttrykk» innenfor offentlige endringer, kan fortsatt påklistres dagens tendenser, som tilhørte en tid med «opplyst enevelde».
